Livsperspektiv og mørke

IMG_3287.JPG

Som vaskeekte fotballfan blir livet påvirka så til de grader av fotballaget. Vi navigerer rundt i livet og gjør alt vi kan for å få med oss alle kamper. Vi sitter på tribunen eller foran tven med høy puls, klamme hender og nerver i spenn i evig håp om tre poeng. Vi har lettere dager etter seier og tyngre dager etter tap og uavgjort.

Men av og til, sjøl for de mest hardbarka fans, får man påminnelse på at livet handler om så mye mer enn fotball.

På mandag for ei drøy uke siden, da jeg akkurat var i gang med den siste av mange forfatterturnéuker for den kulturelle skolesekken i Møre og Romsdal, fikk jeg en grusom beskjed: En av mine aller beste kompiser hadde tatt sitt eget liv. Han var avisredaktør, han var en drivende dyktig journalist, han hadde masse venner og var så godt likt. Han var smart, sosial, god å lytte, raus, morsom. Han hadde en god familie i ryggen. Men alle hans lyse rom ble slukt av de mørke. Han ville ikke mer. Det var og er helt forferdelig. 

Mange i den fine gjengen i Stavanger Liverbirds kjente ham. Han var med meg på alle de tre julebords-arrangementene vi har arrangert sammen med en Liverpool-legende de siste årene. (For min venn og jeg gikk i samme klasse på journalistutdanninga i Stavanger og bodde i samme bokollektiv de årene. Han har blitt i Stavanger, mens jeg flytta lengre nord til NRKs radiohovedstad, Trondheim.) Når noen spurte min venn hvem som var hans favorittspiller gjennom tidene svarte han: "Jeg heier ikke på Liverpool. Jeg heier på Ragnhild."

I går var det min gode venns begravelse. Jeg reiste på dagstur til Stavanger (- for jeg måtte hjem samme kveld for å rekke flyet til Liverpool i dag.) På morgenen delte SAS ut Adresseavisen og over hele forsiden stod dette:

IMG_3279.JPG

Et intervju med den utrolige fine fyren, Ola By Rise, som fikk sparken i Rosenborg BK fordi han ikke vant serien med nok poeng... Han har nå skrevet bok. Den skal bli spennende å lese. Men det var altså brorens selvmord og hvordan dette har påvirka Ola som fikk forsida i det jeg skulle avsted i det tunge ærendet å ta et siste og endelig farvel med min gode kompis og hedre han på vegne av alle hans venner med et minneord, altså en tale i kirka under begravelsen.

Det er noe av det tyngste jeg har gjort. Det var et stappfullt kirkerom så fullt av tårer, sorg og smerte at det går ikke an å beskrive det med ord. Og foran denne veggen av sørgende mennesker skulle jeg gi min venn en verdig avskjed. En venn som hadde det så psykisk tøft at han var helt utslitt av å leve. Av å late som alt var greit. Fine, gode vennen min - som var umistelig for så mange.

Og mens jeg fløy hjem fra Stavanger spilte Liverpool i Basel. Jeg var helt utmattet og fullstendig tom av sorg at jeg var likegyldig over å miste en Champions League-kamp. For det koster så mye krefter å sørge. Og de siste hadde jeg mobilisert på å klare å holde tale der oppe ved kista.

Så tapte Liverpool skuffende nok. Ja, vi trengte de poengene før vi skal møte råsterke Real Madrid. Men i går var jeg ikke inne på noen forum for å oppdatere meg på kampen og folks tanker etterpå. Jeg orka bare ikke sutring over at et fotballag ikke leverer, ikke har dagen, ikke gir alt. Ikke i går. Og heller ikke i dag. Det er på dager som i går, når en mann i tredveårene legges i jorda, en av mine beste venner, at man blir påminnet litt om perspektiver. Det stemmer så inderlig vel det Ola By Rise sier: Av alle uviktige ting er fotball den viktigste. 

Men husk på det, når alt kommer til alt, at man må prøve å mobilisere og skape mest mulig glede og minst mulig sinne, aggresjon, depresjon og mørke. Om det handler om din kjærlighet for fotball eller for et menneske. Vi er sjefer i eget liv. For noen er den sjefsjobben for stor og for vanskelig. Sånn er man bare skrudd sammen. Men for de fleste av oss høyst håndterbar. Og da er det lurt å huske på følgende: Sett pris på alt du har - og prøv å heve deg over skuffelser, også på fotballbanen. Jeg vet hvor viktig fotball er og hvor mye bra fotball kan gi oss - det er jo nettopp det jeg har forska på i over fem år og det jeg foreleser om i skoler over hele landet. Men likevel, den viktigste rollen i livet spiller du selv, og det er du som må avgjøre din egen lykke, ikke fotballaget ditt. Erkjenn skuffelser, men la de passere - ikke dyrk dem. Oppturer kommer igjen. Dyrk det lyse, ikke det mørke.

IMG_3307.JPG

Med et bilde fra Liver building sin vakre klokke (større en Big Ben) tatt nå i kveld ønsker jeg god natt. Det er alltid godt å komme hjem til Liverpool, men denne gangen er det ekstra godt. Bare å være her med familien min og kjenne at jeg er heldig til tross for sorgen som river i meg. Og med meg har jeg gudsønnen min Nikolai, som er med på konfirmasjonsgavetur fra sin gudmor. Han er LFC-fan, og er i England for første gang. 

I morgen, fredag, skal du få servert tips på hva du bare MÅ gjøre før kamp i Liverpool. Men først må jeg sove. God natt.