Drømmestarten i sirup

IMG_3098.jpg

Det beste med Capital One Cup, eller ligacupen om du vil, i tidlige runder, er at de unge talentene ofte får sjansen til å vise seg fram. I går fikk sytten år gamle Jordan Rossiter fra Liverpool sjansen fra start for første gang i en kamp med Liverpools førstelag, etter å ha gått gradene helt siden han var seks år på Liverpools talentakademi i Kirkby.

Han har utmerka seg lenge. På femtenårsdagen fikk han spille på U18 laget, og han har stått fram som en så god midtbanespiller at Brendan Rodgers har invitert ham ved mange anledninger til å trene sammen med førstelaget på Melwood. To ganger tidligere (om jeg husker rett) har han vært tatt ut i troppen og sett førstelagskamp fra benken. 

Dette skrev Robbie Fowler, som er en del av talentutviklingsteamet på LFC-akademiet om Jordan Rossiter allerede i januar i 2013 på sin twitterkonto: "A young lad just about to come on for a few mins for Liverpool in nextgen... Jordan rossiter, big shout but potentially a young stevie g.."

Og dette har Jamie Carragher sagt om Rossiter til Liverpool FCs offisielle nettside:

"I like the look of him. He’s got a bit of character and steel that me and Stevie have had. He’s a great talent."

I går i ligacupkampen mot Middlesborough fikk Jordan Rossiter for første gang spille fra start for LFCs førstelag. Jeg digger hvordan Brendan Rodgers gir de unge guttene en sjanse. Se på Raheem Sterling - bare 19 år - og har utvikla seg enormt siden han debuterte som den nestyngste LFC-spilleren noen sinne. I dag er han engelsk landslagsspiller og en viktig stamme i vårt offensive spill.

I går dundra Rossiter til fra 25 meter (med en kortklipt sveis som ligna veldig på den gang purunge Steven Gerrard debuterte på seniorlaget til Liverpool,) rett i mål etter 10 minutter. I samme øyeblikk reiste hårene seg på armene mine.

For historien sier ofte at om debutanter scorer i sin debutkamp for merkevaregigaten LFC, er det stor sjanse for at de får strålende karrierer utenom det vanlige. Tenk bare på Kevin Keegan, John Barnes, Robbie Fowler osv...Ingen smågutter... En scoring i debuten tar bort enormt med press og erstatter dette med selvtillit som man kan flyte og bygge på.

IMG_3093.PNGIMG_3097.PNG

Det var så vakkert å se den unge gutten sprekke opp i et overveldende smil og satte i gang med å løpe avsted i adrenalin og gledesrus. Og alle de hjertelige smilene fra lagkameratene som kom løpende etter ham, vitner om en spillerkultur i Liverpool der man unner hverandre suksess. Enrique (som endelig var tilbake og jobba veldig godt deler av kampen) gliste så bredt etter Jordan Rossiters mål at smilet nesten gikk rundt hodet på ham. Vakkert.

Samtidig ble Rossiter den nestyngste målscoreren i historien, etter Michael Owen:

http://www.liverpool.no/archivepg.aspx?id=43487&zone=1

Og da vi trodde vi skulle surfe inn seieren, tok vi feil. Middlesborough, som har starta veldig bra i Championship, og hatt et godt overgangsvindu, spilte tidvis bedre enn oss. Ved spilte ekstraomganger sto det 2-2.

Vi måtte til straffekonk for å få avklart denne runden av Capital One Cup. Og det ble ikke bare en straffekonk. Det ble en straffekonk som går inn i historiene som en veeeldig lang en... Jeg har aldri opplevd at hele laget begynner på runde to for å få avklart konkurransen, etter at begge keeperne har skutt på hverandre. 

Det ble nesten parodisk. Alle traff innenfor målstengerne og mange av skuddene var gode. Keeperne derimot var ikke spesielt gode. Helter tafatte.

Jeg synes synd på mine naboer på Ørskog motell (er på skolesekkturné) - for jeg var neppe stille der jeg satte i min ensomhet og ropa til macen min og stream fra tv 2 Sumo.

Min ektemann satt derimot hjemme med en kompis, og til slutt tulla de med at nå bør snart managerne utpå der å skyte med sine lakksko - dette er så surrealistisk! Dette vil jo ingen ende ta!

Men etter 30 straffer (!!!) var det endelig avgjort, sjøl om det tæra på jevn hvilepuls - Liverpool vant 14 - 13.

Vi trengte denne seieren etter noen svake prestasjoner i starten av denne sesongen. Bortsett fra den sterke Tottenham-kampen, har det vært skralt. Jeg minner meg på at store deler av laget er bytta ut, og de trenger tid på å sette seg. Pluss at uvurderlige Sturridge ikke kunne blitt skada på et værre tidspunkt.

Det gullfine er å vite at det spirer og gror fra akademi-stallen. Liverpool trenger så inderlig nye lokale stjerner for framtida nå som Carragher har bytta ut fotballskoene med vittigheter på Sky og Steven Gerrard begynner for alvor å merke tempoet i den beinharde Premier League. Det er med lokale stjerner på laget at storlagene bygger ekstra popularitet og stolthet, identitet og verdighet.

Jeg tipper Jordan Rossiter hadde problemer med å lande på puta og madrassen i går etter sin debut. Og når han sovna, vedder jeg på at han sov med et smil om munnen. Vi gleder oss til fortsettelsen! 

Her kan du lese hva avisa Mirror skriver om Jordan Rossiter i sin guide til hva du trenger å vite om ham: http://www.mirror.co.uk/sport/football/news/who-jordan-rossiter-you-need-4306955

I morgen skal du få høre om den fantastiske skolesekk-turneen jeg er på, der jeg møter massevis av digg fotballgalskap. Walk on!