"Mansjesester er dusj. Liverpool er bad, Mamma."
"Hæ?"
"Jo, for Liverpool er best!"
Fireåringen min er energisk på vei ned trappa for å gjøre det
han liker aller best: Nemlig bade i det store badekaret. Dusj
er derimot pyton. Som du skjønner har fars alvorsprat her i
huset fungert. Da vi var på kunstgressbanen her om dagen, på en av
Trondheims skarve fire godværsdager i hele juli, ble jeg kommandert
av arvingen til å være Manchester, mens han og pappaen skulle være
Liverpool. Jeg kunne selvsagt ha protestert på at de var dobbelt så
mange på lag som meg.
Men det var ingen hensikt, for det skulle vise seg at Manchester
ikke engang skulle klare å treffe ballen. For da jeg snappa den opp
foran sekstenmeteren hylte Elias til: "NEEEEI!!! Du er
Mansjesester! De spiller bare sånn!" Mens han illustrerer et
skikkelig bomspark på ballen. Jeg fikk tydelig beskjed om at det
var bare Liverpool som traff ballen og vant kampene. Ingenting i
veien med vinnerinnstinktet hos LFCs avdeling Hammersborg,
Trondheim, med andre ord.
Det var heller ikke noe galt med vinnerinnstiktet til de rødes
representanter under Stangvikfestivalen på Nordmøre forrige helg.
De gikk helt til topps i musikkfestivalens tradisjonelle
fotballturnering der turistene, lokale fra Stangvika og de
profesjonelle musikerne, som har spilt under festivalen, kniver om
seier på det idylliske lille stedet med frodig fotballbane på et
platå like ved havet. I år stilte altså Liverpool lag for
første gang. I forsvarsrekka trona supporterklubbens skribent Einar
Kvande. På midtbanen gjorde Jostein Ansnes comeback på fotballbanen
etter fire lange års pause og spissparet var ingen ringere enn
Kvandes sønn Sindre og Surnadals Melodi Grand Prix junior-håp
Torstein. Nordmøres røde gikk helt til topps og de
fremmøtte måtte ta til takke med undertegnede som absurd speaker
med musefletter.
Sååååå glad blir man når man vinner i Stangvika!
Det er jo ikke så rart man blir glad når man vinner. Den som
påstår at det ikke er herlig å vinne, skjønner jeg meg ikke på. Det
er klart ikke alle er drevet av det samme sterke vinnerinnstinktet
og ønske om å være best eller stikke av med premien eller
gevinsten. Men når man først er midt oppi det. Ja, om man kanskje
til og med har vunnet i ren flaks og uten at man i det hele tatt
visste at man var med og konkurrerte, ja så er det herlig å
vinne.
Tap og vinn med samme sinn. Jadda, det tror jeg ikke på. Ikke
alle faller ned i potetkjelleren om de taper, men kom ikke å si at
det ikke prikker bittelitt på innsida av kroppen et sted når du
taper? Når du er ett fattig tall fra millonpotten i Lotto, eller
0,001 poeng unna å komme inn på drømmestudiet. -Eller
innstilt som nummer to til DRØMMEJOBBEN.
Bruce Grobbelaar er den mestvinnende keeperen i engelsk
fotball sammen med Ray Clemence. Her forteller han hvordan de
lærte å bli vinnere i Liverpool FC:
/media/524/Bruce Grobbelaar about winning
instict.WAV
Bruce Grobbelaar is the goalkeeper with most medals in
English football history together with Ray Clemence. Here he tells
us how they were trained to be winners in LFC.