Liverpoolhjerter

Jeg liker septemberbarn. Det er noe med dem. De er sta, de er viljesterke, de vil gjerne mye. Noen er perfeksjonistiske - nærmest et petimeter. Andre ikke. Jomfruer i evig tid og et direkte resultat av julekos.

Dessuten er det fint å ha bursdag i september. Det er praktisk når man er ny på et sted, som man jo ofte er om det er nytt semester på nytt studiested, eller det er en ny fotballklubb og ny sesong som står for tur. Man kan samle troppene til bursdagsfest og bli bedre kjent. Eller ta det som en kick off etter en sprikende sommer.

Jeg vet godt hvordan det er å være septemberbarn. Jeg er nemlig et selv. Og har alltid likt å samle folk rundt meg til høstfest. En annen som også er septemberbarn, men som jeg på ingen måte kan sammenligne meg med, har mye lengre fartstid enn meg på å samle troppene. Men vi har da iallefall til felles at vi er født denne fine høstmåneden. Det er da noe. Denne karen har han skrevet seg inn i fotballhistorien i evig tid. Både fordi han løfta Liverpool FC opp i toppdivisjonen, fordi han renoverte Anfield så vel som lagånden og fordi han var en ordets mester.

En av de siste Bootroom-gutta, Roy Evans, beskriver Bill Shankly som en mann som hadde en utrolig evne til å få deg til å føle deg som en kjempe eller knøttliten i løpet av to sekunder.

Hadde Liverpools karismatiske manager Shankly fortsatt levd, ville han fylt 97 år i dag. Men visste du at man faktisk også kan takke Shankly for at Liverpool FCs supporterklubb her i Norge har en så trofast og hardtarbeidende daglig leder? Det var nemlig den karismatiske skotten som skal ha æren for at Tore Kjell Hansen ble Liverpool-supporter:

Daglig leder i supporterklubben i Skandinavia, Tore Hansen fra Farsund, var ni år gammel da han leste en artikkel i 1976 i noe som het Fotballrevyen. Artikkelen var en føljetong om Liverpools manager Bill Shankly, mannen som løfta Liverpool opp i toppdivisjonen i England på begynnelsen av 60-tallet ved å innføre vinnermentalitet i alle ledd av klubben. Historiens niende manager for Liverpool FC.

I artikkelen stod det hvordan den karakteristiske skotten tenkte: Kunsten å bygge opp en fotballklubb, spillefilosofi, hvordan spillere skal oppføre seg både på og utenfor banen. Artikkelserien presenterte det geniale, enkle som han var en representant for.

"I dag blir alle de små detaljer terpa og terpa på. Det er klart marginene blir mindre og mindre i fotballen. Men av og til føler jeg at det fortsatt er mye å hente fra hvordan Bill Shankly så tingene. Hvordan han klarte å konsentrere seg om bare det fotballmessige, og ikke alt det andre som tillegges så stor betydning i sporten i dag."

I føljetongen kunne Tore også lese hva manageren tenkte om publikum, om stadion og hvordan han skulle ivareta kontakten med supporterne. Noe av det første han gjorde etter at han overtok som manager, var å legge inn vann på stadion.

"Han sa, da han kom til Anfield, at det var det største toalettet i byen. Forholdene var veldig dårlige. Det handla om å bygge opp en verdighet og en stolthet, trua på seg selv og ha en klar filosofi på det man holdt på med. Jeg tror vi har mye å lære av ham utenfor fotballen òg!"

Tore lot seg også fascinere av måten Shankly la opp til mulighetene for å klatre i gradene og vokse med arbeidsoppgaver innad i klubben. Der ble folk rekruttert som trenere når de var ferdige med å spille. Dessuten syntes Tore det var spennende å lese om "The Boot Room". For inne i lukta av lær, en anelse gummi og svette som blanda seg med aromaen av engelsk te, samla Shankly sitt trenerteam inne i rommet der spillernes fotballsko ble lagra. I en uhøytidelig atmosfære kunne de diskutere taktikk, strategi og kamper.

Da Tore leste om dette var han ung og visste ikke så mye om arbeidslivet. Likevel gjorde den karismatiske managerens oppbygging av klubben ham veldig nysgjerrig. Mens unge Hansen leste seg opp på den legendariske skottens måte å gjøre ting på, gjorde Liverpool det veldig bra. Bob Paisley hadde akkurat tatt over som manager etter skotten. Liverpool FC ble ikke bare den store klubben i England, men også den store klubben i Europa. Det var på mange måter takket være Bill Shankly og det han gjorde i klubben. Slik innledet Tore Hansen en livslang dedikasjon til Liverpool FC.

(Tekst i kursiv er et utdrag fra "Liverpoolhjerter".)

"Noen tror at fotball gjelder liv eller død. Jeg liker ikke den innstillingen. Det er langt mer alvorlig enn som så."

Bill Shankly

To ildsjeler på nitten og tjueto bestemmer seg for å lage en supporterklubb for norske Liverpool-fans. Den ene av dem er ikke en gang i besittelse av telefon, så klubben bygges opp gjennom hyppig brevveksling. 30 år etterpå jobber de fortsatt utrettelig for å samle, glede og informere norske LFC-supportere.

Pål Christian Møller var bare nitten år da han svarte på en annonse fra Svein Ringelien som ønska å blåse liv i en supporterklubb for Liverpool FC i Skandinavia og trengte hjelpere. Denne annonsen fanga også oppmerksomheten til tjueto år gamle Torbjørn Flatin som var betjentaspirant i postvesenet.

To år før, høsten 1978, hadde Thomas Larsen alt gjort et forsøk på å drive en LFC-supporterklubb. For da han ble sendt opp til Skjold som sersjant måtte han finne på en vettug fritidsinteresse. Han satte inn en annonse i bladet fotballrevyen der han etterlyste folk som ville bli med i Liverpool FC Supporter's Club Norwegian Branch. Dager senere kom postsjefen ut i felten med 150 brev til Thomas. Kompanisjefen sperra opp øynene og slo fast at han da umulig kunne ha rukket å treffe så mange damer etter bare en måned på Skjold! Men sersjanten fra Hamar måtte innrømme at de fleste brevene nok var fra Liverpool-interesserte menn. Dog, medlem nummer 1 var Liv Bugge fra Oslo. Medlemskontigenten var ti kroner.

Første leserinnlegg ble trykka i tredje medlemsblad. Det kom inn fra unge grensejeger Flatin på Garnisonen i Porsanger (GP). Det var en analyse av dagens lag (altså i 1978), der han konkluderte med at Kenny Dalglish er  rosinen i pølsa og at det går mot ligamesterskap nummer elleve.

Men et år senere og med 145 medlemmer på lista måtte Thomas gi fra seg klubbdriften, da han kom inn på Krigsskolen. I denne aller første supporterklubben til Thomas var Torbjørn Flatin medlem nummer 14 og Pål Christian Møller medlem nummer 39. Nå skulle klubben atter opp og stå, men initiativtakeren som ville få fart på denne klubben igjen, Svein Ringelien, måtte trekke seg fra prosjektet, da han fikk seg jobb som nattevakt på et høyfjellshotel.

Med røde bokstaver skriver Torbjørn Flatin et brev til Pål Christian Møller, datert Kongsberg 03.08.80, der Torbjørn sier han nylig har fått brev fra Ringelien som har tatt kontakt med Torbjørn for å spørre om han kan ta over jobben med å få liv i supporterklubben blant annet fordi han abonnerer på Liverpool Echo og Football Echo. I brevet ber Ringelien Torbjørn om å ta kontakt med Pål, da han også angivelig abonnerer på Liverpool Echo: "…noe som tyder på stor interesse for Liverpool Football Club".

Pål og Torbjørn syntes det var altfor lite informasjon om Liverpool FC, så de ville bringe kunnskap om klubben ut til alle norske supportere. Formålet var først og fremst å lage medlemsblad for å fortelle hva som skjedde med laget som så mange holdt med.

I ett av de mange brevene Torbjørn skrev til Pål i august 1980 kommer han inn på Liverpool FCs største hemmelighet:

"Ellers strør enkelte klubber rundt seg med pundsedler om dagen (les Arsenal, Crystal P, Notth.F). Her ligger vel Liverpools største "hemmelighet". Nøye planlegging i et maskineri som aldri tillates å bli påvirket av noe forstyrrende rusk. Blir en spiller for gammel, lite ærgjerrig eller rett og slett ikke god nok så byttes han ut av en som er oppdratt oginnført i Liverpools ånd og metoder. Stille og rolig."

Etter intens brevveksling mellom de to sensommeren i 1980 humpa Torbjørn fra Kongsberg inn til Oslo i sin gamle boble en søndags formiddag. I forkant hadde han skaffa seg kart over hovedstaden for å finne fram til Kjelsås. Der ble supporterklubben stifta 24. august 1980 på Pål Christian Møllers gutterom. Omgitt av mørkebrunt panel og uvanlig mye rødt dekor på veggene døpte Møller og Flatin klubben "Liverpool F.C. Supporters' Club Norway Branch". Senere skifta klubben navn til "Liverpool F.C. Supporters' Club Scandinavian Branch (LFCSCSB) da mange svensker og dansker meldte seg inn. Etterpå dro de to, som møttes for aller første gang denne søndagen, sammen og så Skeid-Bryne.

"Det er ganske morsomt å se tilbake. Det var en gutteromsgreie med kopimaskinen på jobben til far, der vi lagde medlemsblad med skrivemaskin og klipp og lim. Nå har vi fire heltidsansatte og over 36 000 medlemmer. Det er jo blitt en liten bedrift. Og supporterklubben blir bare mer og mer populær," sier Pål, supporterklubbens formann den dag i dag. Tre tiår senere".

Også Torbjørn sneik seg til å kopiere medlemsblader på jobben sin i Posten. Men han ble ferska etter å ha glemt igjen originalen i kopimaskinen, da nok et rykende ferskt, hjemmesnekra supporterblad hadde gått i trykken. Dessuten fikk han ofte kopihjelp av far og den hendte at også mor sørga for å formere medlemsblader på jobben.

I dag har klubben et godt og samlende grep om mange norske Liverpool-fans. Medlemsmassen er stadig økende, og i motsetning til mange andre klubber faller folk i liten grad fra når de blir voksne. Pål Christian Møller tror ikke bare det sportslige gjør at medlemmene forblir hengivne røde fans. Han tror forklaringa like mye er at klubben gir nye bekjentskaper og samhold:

"Man trenger ikke nødvendigvis å dra til Liverpool for å være en god supporter. Det finnes mange lokallag. Om man sitter oppi Finnmark eller på Vestlandet, kan man være en like god supporter. Tilhørigheten til laget er den samme. Man kan gå på den lokale puben og se kamp eller samles hjemme hos noen. Det skapes et miljø og et samhold som er utrolig sterkt, og som bare blir mer og mer viktig for folk."

Supporterklubbens nettside liverpool.no ligger på topplista over de mest trafikkerte nettstedene i Norge. Nå flyter informasjonen raskt fra supporterklubben og ut til medlemmene, samt medlemmene seg imellom gjennom klubbens diskusjonsforum på nett. Sånn var det ikke i starten, for å si det forsiktig.

Pål satt i Oslo og Torbjørn i Kongsberg. Internett skulle ikke bli en allemannsgreie før nesten tjue år senere, og Torbjørn hadde ikke telefon. Nesten all kommunikasjon og drift av supporterklubben og produksjon av medlemsbladet foregikk per brev. Torbjørn hamra flittig på skrivemaskinen sin - gjerne i rød font - for det var helt nødvendig å skrive for å kunne nå andre halvdel av supporterklubbens hjerne på Kjelsås.  

Den 8. august skreiv Torbjørn følgende til Pål:

"Har ikke telefon selv, og kan ikke i farten komme på noen steder hvor du kan få gitt beskjed eller komme i kontakt med meg."

Heldigvis fant han en løsning halvannen måned seinere, da supporterklubben bare var 26 dager gammel: Han bodde ved siden av en butikk som hadde telefon, så hvis noe virkelig hasta, kunne Pål ringe butikken. Det måtte skje før butikken stengte klokka 17. Men det aller meste av korrespondanse mellom dem gikk altså per brev frankert med ei krone og 25 øre.

En ung Flatin og selveste manager Bob Paisley

Pål kunne glede seg over Torbjørns mange små slagord på konvoluttene, hamra inn i rød font på skrivemaskinen som: "Liverpool er livets trøst" (skrevet på en konvolutt tre dager før klubben ble stifta), "David Johnson shoots faster than Clint Eastwood. We are the champions!" "Jesus saves. Kenny Dalglish gets the rebound." Og det er mulig kolleger i posten stussa da de støtte på en konvolutt i postgangen med følgende ord nederst på konvolutten: "Liverpool are magic, Everton are tragic."

Ofte kunne de sende av gårde brev til hverandre annen hver dag. For mye skulle formidles. Både av innhold til supporterbladet, så vel som poengscore over medlemmers svar på konkurranser, stemmer på årets spiller, markedsføringsplaner så vel som deling av kampopplevelser, nyheter, forventninger og bekymringer for de røde. De planla også supporterklubbens aller første tur til Anfield jula 1980 per brev. I brevene utveksla de også navn, adresse og alder på medlemmene som tikka jevnt inn høsten og vinteren 1980. Medlem nummer 1 var Nils Morten Telle. Og medlemmer dukka opp fra Hokksund, Tolvsrød, Krokelvdalen, Hareid og Nord-Torpa.

Fortsatt lager Flatin trofast medlemsskriv til medlemmene av klubben. I dag er det ikke tjuvkopier, men dette innholdsrike bladet på glansa papir han er redaktør for, i tillegg til nettstedet til supporterklubben.

"Det er en livsstil, selv om det også er jobben min. Jeg har jo lagt opp mye av tilværelsen min etter Liverpools kamper. Klubben er det jeg tenker mest på, og det jeg er mest opptatt av, og den har gitt meg en stor del av mine venner og mitt sosiale liv. Liverpool har rett og slett blitt en del av meg."

Han anslår at 90 prosent av vennene hans er Liverpool-supportere. Samboeren alle disse årene er det ikke. Men han tror 80-90 prosent av alle samtalene han har på et eller annet tidspunkt handler om Liverpool.

Tidligere Liverpool-spiller Vegard Heggem mener supporterklubben og dens ildsjeler skal ha mye av æren for at Liverpool FC er så populær i Norge.

"Den er veldig godt drevet av folk som er vanvittig kunnskapsrike, skriver godt og lager et kjempebra supporterblad. Jeg må si jeg er utrolig imponert over folkene der, som Torbjørn Flatin, Tore Hansen og Pål Christian Møller, samt Bård Thoresen. De er veldig bra folk som i pur idealisme gir et godt inntrykk til supporterne som får lyst til å bli med videre."

Heggem sier representantene for den norske supporterklubben har et veldig godt rykte i Liverpool. De fikk tilgang på Melwood og intervjua spillerne, og lagkompisene hans sa alltid at de er så hyggelige folk, de fra Skandinavias supporter branch.

"De var nesten som en av guttene. De gjør mye godt for klubbens renommé."

Kjære Liverpool FC Supporter's Club, Scandinavian branch: Gratulerer så mye med trettiårsdagen i dag!

Pål Christian Møller og supporterklubben sørga for at medlem Jonas Christensen fikk en dag han aldri glemmer da han delte ut prisen for årets spiller til sin store helt Fernando Torres på Ullevaal i 2008. Jonas hadde kjempa seg gjennom en alvorlig sykdomsperiode i forkant av dette.

Det er nøyaktig ei uke siden "Liverpoolhjerter" ble sluppet i landets bokhandlere. I løpet av denne uka har jeg reist rundt i landet sammen med gode ambassadører fra LFC (Vegard Heggem og Roy Evans i nord og Phil Neal i Midt-Norge). Hele fem lanseringsfester har vi lagt bak oss på bare sju dager og like mange boksigneringer. Det har vært utrolig rørende å se køen av folk som venter på å kjøpe boka mi samt å møte så mange fine folk som har overøst meg med gode ord. Skal skrive om den fantastiske uka her på bloggen min etter hvert og selvsagt legge ut bilder. Enn så lenge deler jeg med dere en av de mange gledelige tilbakemeldingene fra supportere der ute som har rukket å lese min aller første bok, nemlig Anette Skarsbø Slinde (24) lærer fra Sogndal:

Eg må få bruke bloggen min som reklame for Ragnhild Lund Ansnes' fantastiske bok "Liverpoolhjerter"! Dette er ei bok som absolutt er verdt å lese for alle Liverpoolsupportarar rundt om i landet vårt. Den kastar lys på korleis livet er som Liverpool supportar og ikkje minst korleis det er for folka rundt oss.
Eg tykkjer Ragnhild har gjort ein kjempe jobb, spesiellt med tanke på at ho ikkje var Liverpoolsupportar då ho byrja bokprosjektet sitt. Når ein les i boka til Ragnhild får ein gjenoppleve store hendingar som me alle har vore i gjennom som Liverpoolsupportarar og både latteren og tårene sit laust, vertfall har dei gjort det hjå meg:)

Ragnhild har samla  inn bilete og historiar frå alle hjørner av landet vårt, og utover boka vert det presantert ein del sitat som kjem til å brenne seg inn på netthinna mi, og ein av mine absolutt store favorittar kjem frå ein automatisjonsteknikar på Røros: " Jeg kjenner det i hjertet. Det er akkurat som å være nyforelsket. Når jeg står på Anfield så er jeg nyforelska hver bidige gang!". Viss ikkje dette sitatet verkeleg beskriv korleis det er å vera heilraud Liverpoolsupportar, so veit ikkje eg!!:) Dette ER Liverpoolhjerter <3

So eg vil med dette oppfordre alle Liverpoolsupporarar som enno ikkje har gått til innkjøp av boka til å springe av garde til nærmaste bokhandel å handle, den er absolutt verdt pengane og meire til:)



YNWA

Anette

Og Truls Brynildsen i Liverpoolblogg.no skriver følgende:  Boka er virkelig fantastisk lesning, jeg er ingen lesehest, men dette er virkelig en "klarer ikke legge den fra meg" bok. Ypperlig og høy klasse. Tårene renner mang en gang..... Nydelig levert!

Hege Tollerud, som har jobba for Liverpool som turistdestinasjon og derfor bodd ved Merseyside og kjenner byen ut og inn skriver følgende:

Hei Ragnhild,
I går leste jeg ferdig boken, har kost meg sånn. Virkelig bra jobbet, og ikke minst er jeg imponert over hvordan du har kommet så sinnsykt under huden på byen, og jeg kan føle hvert gatehjørne du beskriver bare ved å lese. 
 

Bare to dager igjen, altså. Har jo lovet lydgaver hver eneste dag som nedtelling til den store festen. Men her har jeg vært hjemsøkt av tekniske ulykker denne mest travle uka i mitt liv:

1. Back up disken der alt stoff og bilder ligger så fint samla døde. Så drap jeg telefonen min med barnevogna! Ja, du hørte rett: Jeg klemte mitt lille vidunder, som jeg har et sterkt avheninghetsforhold til, og obs jeg snakker ikke om dattera mi. Mobilen ble altså klemt sønder og sammen da jeg folda sammen vogna her om dagen. Og med telefonen forsvant alle mine kontakter. Det er litt stress når man skal få tak i folk raskt, mens man planlegger sju lanseringsfester og ditto boksigneringer. Tro meg, det er som å arrangere sju bryllup SAMTIDIG. Kanskje hvis boka ikke blir det store, så kan jeg starte et byrå som "wedding planner"  og med i pakka er meg selv som kommer og underholder om hvordan man kan frelse partneren sin over til å bli fotballsupporter slik at de kan leve lykkelig ever after..

Men jeg har tross alt overlevd min første bokanmeldelse med god margin. Så kanskje kan jeg våge meg til å fortsette min forfattergjerning i fremtida? Adresseavisen har vært først ute, og det med en fantastisk anmeldelse.  Dette skriver Per Christiansen:

"Dette er ei bok Liverpool-tilhengerne vil lese med bankende hjerte, svette og tårer. For andre er den en interessant studie i lidenskap. Ragnhild Lund Ansnes har gjort en imponerende jobb med å samle historier fra et stort antall Liverpool-supportere. med ektemannens lidenskap som utgangspunkt er det blitt en personlig beretning, der hun elegant føyer familiens egen historie inn i den store sammenhengen. (....) Til slutt: Forfatteren fremstiller seg som en fersk og ukyndig fotballskribent. Men med en enorm faktaflom og meget liten feilpromille, fremstår boka somsvært informativ og pålitelig."

Hurra! Da kan jeg puste litt letta ut og forholde meg til neste tekniske koseprosjekt: Jeg fikk plutselig ikke fikk lov til å legge ut hverken bilder eller lydfiler på hjemmesida mi da jeg ankom det vakre nord. Mulig det er den rene lufta som ikke tillater skitne vedlegg, hva vet jeg.

Så altså: Beklager at lydgavene ikke har strømma så forutsigbart og jevt inn i ditt øre fra mitt Liverpool-land den siste uka. Men jeg lover å ta det igjen. Jeg sitter på et overveldende matriale av morsomme, rare, lærerrike og fine intervjuer fra diverse kjente og ukjente Liverpoolhjerter.

En mann som nok ikke er spesielt kjent i supportermiljøet er karen bak dagens lydgave. De som allerede har lest boka mi, derimot, er han et kjent navn med et nytt og spennende blikk på fotballen som fenomen og psykologien i det å være fotballfan. Arne Vikan er professor i psykologi ved NTNU og simpethen elsker fotball. Særlig brasiliansk fotball og Rosenborg. Men han liker godt å følge med engelsk fotball også.

I "Liverpoolhjerter" har han lansert tanken om at fotball faktisk hjelper hukommelsen til sine fans! Den er som gjerdestolper gjennom livene til folk. Kamper hvor sterke følelser er i sving setter en markør i hukommelsen din. Hver gang man du opplever noe der du føler sterkere enn ellers husker man hendelsen bedre. Ved å tenke tilbake på spesielle kamper, kan man åpne opp for og huske andre hendelser i livet også.

Hør mer om denne teorien som jo er veldig trøstende på alle dem med litt dårlig samvittighet for at man bruker mye familietid på fotball. Fotballidenskapen trener iallefall de små grå! Her er professor Arne Vikan kommer med noen nostalgiske eksempler:  

Nå er det bare to små dager igjen. Det er fryktelig hektisk om dagen siden jeg satser på en anstendig feiring av begivenheten med intet mindre enn sju bokslippfester. Er det nasjonalt bokslipp, ja så er det det. Derfor er det på sin plass med en minister i dagens lydgave. Og da selvsagt en minister som kan klippe snorer og erklære både det ene og det andre for åpnet. En mann som har jobba hardt for kulturlivet og nå er godt igang med å blant annet klippe snorer i næringslivet.

Men Arbeiderpartiets vidundergutt fra Trondheim kan mer enn å klippe fotball. Han kan sin Liverpool også. Visste du at Trond Giske som Kirkeminister ba til langt flere guder enn statskirka sin, for å hjelpe Liverpool FC? Her kan du høre han fortelle om tanta han kan takke for at han ble LFC-supporter, om hans tanker om dagens eiere og ikke minst hvordan han får hjelp av fotballen i jobben sin:

/media/688/trond giske.mp3

Bare seks dager igjen til landsomfattende bokslipp. Kjenner ar debutantnervene rasper litt i magen. I morgen kommer den første bokanmeldelsen i "Adresseavisen" og jeg kjenner at jeg er litt nervøs. Derfor er det godt å huske på at man ikke er alene.

For jeg er slettes ikke ensom om denne bokutgivelsen. Jeg har fått helt overveldende med hjelp og oppmuntring underveis i skriveprosessen av hundrevis av supportere så vel som Liverpool-legender og dagens spillere. I løpet av et drøyt tiår som journalist, har jeg aldri blitt tatt bedre imot av et miljø enn blant Liverpool-supporterne. Og uten alle dere, hadde ikke denne boka blitt til.

Dessuten stiller jo Roy Evans og Vegard Heggem opp for meg når boka lanseres med stor boksignering og fest i Alta. Tenk, de flyr opp til 70 grader nord for å kaste klans over arbeidet mitt. Det er intet mindre enn fantastisk. Og uka etter kommer Phil Neal på besøk for å besøke steder i Midt-Norge sammen med meg. Uka deretter kommer forsyne meg Roy Evans til Norge igjen for å bli med å feire "Liverpoolhjerter" i hovedstaden, der også Stig Inge Bjørnebye trør til.

Derfor tenkte jeg det er dags å lytte til lyden av Anfield når flest slipper fri tårer innabords. Du skal få høre den ekte lyden av You'll never walk alone -og slik beskriver Vegard følelsen av å komme utpå matta og bli møtt av allsangen:

(Deretter forteller han om hvordan hverdagslivet er som proff i den berømte røde trøya):

/media/624/Vegard Heggem om YNWA og dagliglivet som LFC-proff.WAV

Bare ei uke igjen til landsomfattende bokslipp av min debutbok. Sommerfugler i magen! Det kommer ikke til å foregå i stillhet fordi:

1: Jeg har fått hjelp av supportere over hele landet og ønsker å takke for det.

2: Det er ikke hver dag jeg gir ut bøker. Dette er min mangeårige drøm i oppfyllelse og bokdebut!

3: Siden dette er en historisk utgivelse i Premier League-sammenheng. Og

4: Siden jeg har jobba beinhardt med "Liverpooolhjerter" i tre år skal dette feires og DU er invitert:

(NB! HUSK Å SE NEDERST PÅ LISTA OVER STEDER -DER ER DET EN OVERRASKELSE! PLUSS DAGENS LYDGAVE)

14. august, Alta: Boksignering på Amfisenteret klokka 12 sammen med selveste Roy Evans og Vegard Heggem. Klokka 13 har vi en liten fortellerstund om tida med norsk feber i Liverpool før vi fortsetter å signere bøker til klokka 14.

Klokka 20: Fest på Fritz, kjelleren på Rica Hotel (se etter den røde løperen!) hvor du blir møtt med sprudlevann og det blir lett servering (fingermat). Roy Evans, Vegard Heggem og undertegnede forteller historier, det kommer også andre inviterte gjester til å gjøre. Dessuten blir det overraskelser og en av bokas viktigste bipersoner og den som skal ha hovedæren (eventuelt hovedskylden) i at jeg skrev denne boka, Jostein Ansnes spiller og synger live lyden av Liverpool. Inngang kroner 150 og billett sikrer du deg i resepsjonen på Rica Hotel. Billettsalget er i gang!

http://www.facebook.com/?ref=home#!/event.php?eid=138841036134413&ref=ts

17. august, Røros: Boksignering klokka 17 på Amneus Boghandel sammen med selveste Phil Neal, Liverpool FCs mestvinnende spiller gjennom tidene. En ekte legende og gentleman!

Klokka 19: Pubkveld og bokfest på Bergstaden Hotel der Neal (som er en fantastisk historieforteller) og jeg forteller historier. Det blir pizzabuffet, fest og moro.

Jostein Ansnes, kjent fra både "Liverpoolhjerter" og bandet Dadafon og som har vunnet flere Spellemannpriser som produsent spiller og synger lyden av Liverpool!

Billett kroner 100. Meld deg på hos Stig Høsøien: 41906600

http://www.facebook.com/?ref=home#!/event.php?eid=138841036134413&ref=ts

18. august, Surnadal: Klokka 17: På Syltøran stadion er det noen minigutter som kommer til å oppleve en kamp utenom det vanlige: Phil Neal dømmer og speaker er meg. Neal kommer nok til å gjøre en strålende jobb, men hvordan speakeren klarer seg får de som kommer og ser på svar på. Etterpå blir det boksalg og signering av Neal og meg.

Kvelden fortsetter med Sportsman's dinner, eller en hyggelig toretters middag om du vil, på Hammerstuene der den gamle Liverpool-kapteinen og jeg forteller historier og Nordmøres Melodi Grand Prix jr. håp Torstein Snekvik spiller og synger lyden av Liverpool sammen med Jostein Ansnes.

Billett: 300 kroner. Kun åtti plasser!! Billett sikrer du deg på Hammerstuene, ring Tor Rune: 71 66 31 75/974 37 733

http://www.facebook.com/?ref=home#!/event.php?eid=138841036134413&ref=ts

19. august, Trondheim: Boksignering klokka 16 på Notabene, Byhaven og sjansen til å veksle noen ord med Phil Neal, samt få skrevet personlige hilsener i gaveeksemplarer av den rykende ferske boka.

Klokka 20: Fest på Credo der Phil Neal, jeg med flere underholder.  ‎"A Kinks Tale" kommer også! Hans Petter Nilsen, Erling Mylius og Richard Sagen gir deg de beste låtene og de beste historiene fra et av de tøffeste bandene noensinne. Inngang kroner 100 som også dekker sprudlevann og Credos fantastiske fingermat.

http://www.facebook.com/event.php?eid=143480075676792&ref=ts

20. august, Steinkjer:  Boksignering klokka 18 på Notabene, Amfisenteret med Phil Neal og undertegnede.

Klokka 20: Fest på Henry's der mannen med hele fire europacuptriumfer deler noen av sine mange opplevelser med oss og Ragnhild forteller litt om alle sine utrolige oppdagelser underveis i jobben med å skrive "Liverpoolhjerter". Hans Jørgen Støp, kjent fra band som Locomotives og Amundsen, låtskriver og produsent for en rekke av landets kjente artister synger.

Arrangør er Steinkjer Liverbirds. Inngang kr. 130. Dette inkluderer en gratis drikke. Betales til konto 4202 21 07679. Seneste innbetalingsdato er tirsdag 17. augustInngang kr. 130. Dette inkluderer en gratis drikke.
Dette betales på forskudd til konto 4202 21 07679. Seneste innbetalingsdato er tirsdag 17. august..

http://www.facebook.com/event.php?eid=143480075676792&ref=ts

26. august, Oslo: Boksignering på Tanum på Karl Johan klokka 16 der jeg stiller sammen med Roy Evans, Stig Inge Bjørnebye, som også lanserer sin bok "Løsrivelsen" i pocketutgave.

27. august, Oslo: Klokka 19 bokslippfest på M3 Mat & Bar der vi også hedrer supporterklubben (LFCSCSB) som denne uka runder 30 år! Roy Evans, Stig Inge Bjørnebye, Supporterklubbens ildsjeler sammen med meg selv underholder. Det gjør også Guro Vikingstad som akkurat har returnert fra år ved LIPA i Liverpool og har med seg bandet sitt. Inngang kroner 100 som dekker sprudlevann og fingermat pluss overraskelser…

http://www.facebook.com/?sk=messages&tid=1243017015186#!/event.php?eid=114542818595388&ref=ts

Så tilslutt rosinen i pølsa:

24. september, ANFIELD! Klokka 20 (Engelsk tid). Liverpool FC feirer sin historiske bokutgivelse ved å gi ut den aller første offisielle klubboka på et annet orginalspråk enn engelsk og takker samtidig støtten fra den norske fansen gjennom flere tiår ved å åpne en av sine lounger på selveste Anfield. Det blir matservering, underholdning av Liverpool-legende/r og meg selv m.fl og Kaya Herstad med bandet Captain Temper gir oss en norsk Liverpool-sound. Billett: kroner 250 og inkluderer altså mat. Bar med alle rettigheter. Umyndige slipper inn i følge med voksne. Men alder på de under 18 må føres på de som melder seg på. Dagen etterpå er det hjemmekamp på Anfield mot Sunderland klokka 16.

Først til mølla! Påmelding til meg: post@liverpoolhjerter.no

VELKOMMEN, DETTE BLIR SAKER!

Siden mannen med den engelske rekorden over flest kamper på rad i toppserien uten avbrudd (417 kamper over nesten sju år uten en eneste influensa eller utskifting av en bedre lagkamerat!) er så elskverdig å komme til Norge for å feire boka mi sammen med oss, er dagens lydgave Phil Neal som forklarer hvorfor man blir avhengig av å se kamper på Anfield. Enkelte supportere jeg har mått ser oppmot tjue hjemmekamper på Anfield i året pendlende fra Norge!

Dessuten forklarer Neal hvorfor han er mer nervøs nå som tilskuer enn han var på banen og avslører at hans første utenlandskamp med de røde var nettopp til Norge. God fornøyelse!

Nå er det bare åtte dager til boka mi lanseres offisielt i landets bokhandlere. Dette er en historisk bokutgivelse fordi Liverpool FC aldri før har gitt ut ei klubbok på annet orginalspråk enn engelsk....(Og aldri før har ei fotballbok også omtalt jåleparkering av truser og etter-rier!) Uansett: Dette viser at klubben ved Merseyside setter pris på støtten fra tusenvis av nordmenn i løpet av mange tiår.

Derfor stilte mange av Liverpools profiler gjennom tidene villig opp for å hjelpe meg å forstå Liverpool-magien, som et ledd i å forklare hvorfor så mange av mine landsmenn er spinn gale etter klubben ved Merseyside. En av dem var Phil Thompson. Slik forklarte han hva han tror er Liverpool FCs hemmelighet for et par år siden. Og eierskapet kom han selvsagt ikke utenom.

Hør: Phil Thompson om Liverpool-magien her i dagens lydgave i nedtelling til offisiell boklansering. I morgen venter et nytt eksklusivt lydklipp til deg.

/media/578/Phil Thompson forklarer Liverpool-magien.WAV
 

Og mens vi er inne på seiersscener:

Den heldige vinneren av en signert ball signert av Liverpools førstelag i sommer er:

Reid Sundet Nilsen i Bergen.

Og den som får 15 legendeautografer i starten på sitt eksemplar av "Liverpoolhjerter" er:

Jarle Friseth, Råholdt.

GRATULERER!!!

Når man står på utsida og titter inn på fotballsupportertilværelsen er et av de rare fenomenene, spør du meg, at man kan skifte kone/mann, jobb, religion og politisk parti men man bytter ikke lag. Sjøl om laget ble tilfeldig valgt i barndommen da man på langt nær hadde kartlagt halvparten av tilværelsens mange goder og fristelser. Og der valget av fotballag falt på grunn av et lusent, men utrolig kult fotballkort av Kevin Keegan med popstjernesveis og trang, rød drakt eller fordi tanta di ga deg en bag av -77 laget (Bare spør næringsminister Trond Giske).

Som supporter er man lojal. Det er ikke bare bordet som fanger -det første favorittfotballaget ditt fanger også. Sjøl om du må bli med fra toppdivisjonen og ned til grusbaner og fjerde divisjon av en fotballiga på ei øy uti Nordsjøen, langt fra ditt eget lang, og der eneste underholdning er å finlese tabeller og små notiser i lokalaviser du klarer å spore opp nettutgaver av.

Men: Spillerne på disse lagene er langt fra lojale. de bytter klubb langt oftere enn jeg bytter designvesker. Til deres forsvar et det mange som forsvinner ufrivillig fordi den femte manageren på tre år har funnet ut at han heller vil hente over kjæledeggen fra et tidligere lag eller ikke liker trynet ditt, eller skuddfoten din. Og i andre sammenhenger er det penger eller nye sportslige utfordringer som lokker. Eller det kommer nye familiemedlemmer, og etter nok våkenetter begynner lengselen etter slekt og besteforeldre å melde seg...De som trives best på solkysten i Spania, uansett hvor mange pundsedler du vifter med for å få dem til å flytte.

Torres og jeg fikk barn med bare et par måneders mellomrom i fjor. Etter nok søvnfattige netter begynte jeg å innbille meg at også han så en anelse trøtt ut der han løp. Og han hadde iallefall min medfølelse når han ikke lyktes. Folk burde huske på hvor heftig og altoppslukende det kan være å få barn, tenkte jeg. Ingen snakker om det i fotballverden.

Derfor må jeg innrømme at jeg, som vet hvor travelt det er å ha en ettåring i hus, var nervøs for at superspissen og søtnosen skulle flytte hjemover. Nå vet vi heldigvis at han blir. Og det er viktig for klubben. Det er enkelt å se hvem som er den store helten blant de minste og ferskeste røde supporterne. Det er bare å lese på ryggtavlene til små jenter og gutter i LFC-drakt.

Mange andre spillere skifter i disse dager klubb. Jeg var nysgjerrig på hvordan kulturen er når nye spillere kommer til Liverpool FC. Med så stor gjennomtrekk på arbeidsplassen -hva gjør det med spillerne? Klarer de å være nysgjerrige og oppriktig interesserte i alle nye kollegaer, eller oppstår det misunnelse? Det var en av de tingene jeg måtte spørre Stig Inge Bjørnebye om da han skapte norsk historie som første spiller herfra som ble solgt til den verdensberømte klubben ved Merseyside.

Hva han svarte hører du her i min lille lydgave til deg (mens jeg teller ned til offisiell release om 8 dager!)

/media/548/Stig Inge Bjørnebye om overgangen til LFC.WAV

"Mansjesester er dusj.  Liverpool er bad, Mamma."

"Hæ?"

"Jo, for Liverpool er best!"

Fireåringen min er energisk på vei ned trappa for å gjøre det han liker aller best: Nemlig bade i det store badekaret. Dusj er derimot pyton. Som du skjønner har fars alvorsprat her i huset fungert. Da vi var på kunstgressbanen her om dagen, på en av Trondheims skarve fire godværsdager i hele juli, ble jeg kommandert av arvingen til å være Manchester, mens han og pappaen skulle være Liverpool. Jeg kunne selvsagt ha protestert på at de var dobbelt så mange på lag som meg.

Men det var ingen hensikt, for det skulle vise seg at Manchester ikke engang skulle klare å treffe ballen. For da jeg snappa den opp foran sekstenmeteren hylte Elias til: "NEEEEI!!! Du er Mansjesester! De spiller bare sånn!" Mens han illustrerer et skikkelig bomspark på ballen. Jeg fikk tydelig beskjed om at det var bare Liverpool som traff ballen og vant kampene. Ingenting i veien med vinnerinnstinktet hos LFCs avdeling Hammersborg, Trondheim, med andre ord.

Det var heller ikke noe galt med vinnerinnstiktet til de rødes representanter under Stangvikfestivalen på Nordmøre forrige helg. De gikk helt til topps i musikkfestivalens tradisjonelle fotballturnering der turistene, lokale fra Stangvika og de profesjonelle musikerne, som har spilt under festivalen, kniver om seier på det idylliske lille stedet med frodig fotballbane på et platå like ved havet. I år stilte altså Liverpool lag for første gang. I forsvarsrekka trona supporterklubbens skribent Einar Kvande. På midtbanen gjorde Jostein Ansnes comeback på fotballbanen etter fire lange års pause og spissparet var ingen ringere enn Kvandes sønn Sindre og Surnadals Melodi Grand Prix junior-håp Torstein. Nordmøres røde gikk helt til topps og de fremmøtte måtte ta til takke med undertegnede som absurd speaker med musefletter.

Sååååå glad blir man når man vinner i Stangvika!

Det er jo ikke så rart man blir glad når man vinner. Den som påstår at det ikke er herlig å vinne, skjønner jeg meg ikke på. Det er klart ikke alle er drevet av det samme sterke vinnerinnstinktet og ønske om å være best eller stikke av med premien eller gevinsten. Men når man først er midt oppi det. Ja, om man kanskje til og med har vunnet i ren flaks og uten at man i det hele tatt visste at man var med og konkurrerte, ja så er det herlig å vinne.

Tap og vinn med samme sinn. Jadda, det tror jeg ikke på. Ikke alle faller ned i potetkjelleren om de taper, men kom ikke å si at det ikke prikker bittelitt på innsida av kroppen et sted når du taper? Når du er ett fattig tall fra millonpotten i Lotto, eller 0,001 poeng unna å komme inn på drømmestudiet.  -Eller innstilt som nummer to til DRØMMEJOBBEN.

Bruce Grobbelaar er den mestvinnende keeperen i engelsk fotball sammen med Ray Clemence. Her forteller han hvordan de lærte å bli vinnere i Liverpool FC:

/media/524/Bruce Grobbelaar about winning instict.WAV

Bruce Grobbelaar is the goalkeeper with most medals in English football history together with Ray Clemence. Here he tells us how they were trained to be winners in LFC.